Rydningsplass 1666 og 1762. Stubberud er en av de større gårdene i Sørkedalen.  Ifølge Sollieds bok "Akersgårder" fra 1947, så nevnes Stubberud første gang i lensregnskapene for 1557-1558.  Nevnes også 1578 (henført til Bærum), 1617 og 1723.  Ved de to siste tilfellene så listes Stubberud som ødegaard under Voksen.
Stubberud-eie er selvfølgelig ikke navnet p ånoen enkelt plass, men en samlebetegnelse på plasser under Stubberud.  Stubberud-eie tas derfor bare med her for å markere den utstrakte bruk av dette uttrykket i kirkebøkene, spesielt på 1700 tallet.  Det er faktisk slik at enkelte familier som over lang tid bodde på Stubberud-eie, ikke har latt seg koble til noen navngitt plass.  til tross for mang eår på en (og samme ?) plass under Stubberud, har plassen altså ikke blitt navngitt en eneste gang.

Blåsbort er en husmannsplass under Bakke gård i Maridalen.  Har gitt navn til Blåsbortveien, beliggende ved denne, øst for Maridalsveien. 
Her finner vi Marthe Paulsdatter under folketellingen for 1900.  Hun er "fattiunderstøttelse, vaskerkone i husene".  Hun bor her sammen med 5 barn.

Skovly er den hvite bygningen tett ved Maridalsveien noen hundre meter nord for Bekken. Eiendommen er skilt ut fra Tåsenbekken og huset ble bygget omkring 1900. Eiendommen er privat.

Her ble eldste sønn til Dagny og Viktor født i 1937.

Gårdsnavnet forteller oss hvordan gården er blitt ryddet.  Navnet tyder også på at gården ikke er svært gammel, sannsynligvis fra 1600-tallet.  Gården er ryddet ved bråtebrenning, for på denne tid ble rug og hvete fortrinnsvis dyrket på bråte, skjelden i åker.

Tunet på Store Brennenga er meget sjarmerende. Den gamle stuebygningen er nordre del av den nåværende hovedbygning. I 1848 sies det om den gamle bygningen at den var utmurt bindingsverk med ut- og innvendig paneling. Fagfolk har uttalt at det er høyst uvanlig med en stuebygning med denne byggemåte her oppe. Bygningen inneholdt dengang stue, kjøkken, to kammers og sal med seks fag vinduer. Den svære låvebygningen på gården er fra omkring 1870. Den merkeligste bygning på gården idag er imidlertid stabburet. Det er ikke eldre enn fra omkring 1875, men er utstyrt med et meget sjeldent skulptural-utstyr som er utført med en burlesk fantasi av Arne Thorstad, eieren av gården i årene 1865—96. På de to kraftige dørstolpene sitter to hoder som skal være portretter av Thorstad og hans far. Øverst i gavlen sitter nok et hode som skal være portrett av Thorstads bror. Utenfor annen etasjes sylstokk er en frise med løpende hund, som til venstre ender i svansen og til høyre angripes av djevelen. Stabburet er en meget velproposjonert og pen bygning og den nevnte utsmykning gjør at den er vel verd å ta i øyesyn. Tidligere hadde stabburet klokketårn som dessverre er forsvunnet.

På en bergkolle bak stabburet finner vi et minne om et celebert besøk på Brennenga. Den tyske keiser Wilhelm II var som kjent en stor Norges-beundrer og var en årviss gjest i fjordene på Vestlandet. I 1890 besøkte han Kristiania og oppholdt seg her i fem dager. På disse dagene dro han omkring i Kristianias omegn i følge med kong Oscar II. Fra et tårn på denne bergkollen på Brennenga skuet keiseren ut over den fagre Maridal. Av tårnet er det idag ikke annet igjen enn fire bolter i fjellet. Men Brennengas eier, Arne Thorstad, fikk etter besøket laget en grovt tilhogd minnestein, hvor det på framsida er hogd inn en keiserkrone, initialene W II og datoen 3. 7. 1890. Minnesteinen står ennå og likeledes en steinbenk hvor Wilhelm II kanskje hvilte sine keiserlige ben. Alt dette er et morsomt minne som bør tas vare på.

Hverken i 1723 eller 1771 er det nevnt noen husmannsplasser under Brennenga. Men i forrige århundre ble det skilt ut en del eiendommer — gårder og husmannsplasser — fra gården og disse vil vi nå ta for oss.

Det står i kirkebøkene at Wilhelmine Fredriksdatter og Jørgen Gulbrandsen flyttet hit når de giftet seg i 1852.

"Gullgår'n"  eller Tåsenveien 115.

Her bodde Juliana og Alfred i mange år.