Bruvolden ble ryddet av Christen Christensen (far til Mathias Bruvold)  Den første stua på bruket er tatt vel vare på (se bildet under)  Even Nordlibakken kjøpte bruket i 1931.

Mathias Christensen Bruvold og Agnethe Mathiasdatter bodde på Stenset, som var et bruk under Mutta.  Når di flyttet hit vites ikke sikkert men når barn nr 5, Kastora, døpes i 1907 står det at familien bor her. Før det bodde familien på Larshus som også var et bruk under Mutta. 

Stenset ble fraskilt Mutta som igjen ble fraskilt Malmgruben på Grua, der Mathias jobbet.

I tinglysningsbøkene for Hadeland og Land sorenskriveri, Lunner tinglag står følgende:

MUTTA (av Malmgruben)  "Delingsforretning hvorved en fraskilt pardel, Stenset er skyldsat for 2 øre, avh. 30 okt, tgl 6. des. 1912"
STENSET (av Malmgruben) : "Skjøte fra Hans Halvorsen til Matias Bruvold for
30 kr., dat 18 november, tgl 6. desember 1912.

Etterslekten til Mathias og Agnethe bor fremdeles på Stenset.

I boka "Nedlagde heimar i Ringebu" står det under gården Kolstadlia midtre:

"Kolstadlia midtre eller Midtlia som var dagleg omtale, var ein liten elendig plass som låg millom dei to Kolstadliene.  Stugua stod omlag der Kristian Gjerdingen nå har bygt huset sitt. Det einaste denne plassen hadde nok av, var vatn.  Den fyrste tida heitte da også plassen Åkjøylla.  Den fyrste husmannen som er kjnd i Midtlia, heitte Kristen Olsen.  Han var født i Venabygda i 1804 og gift med Mari Mortensdotter frå nordre Kolstadlia.  Dei slog seg truleg ned i Midtlia omkring 1828.  Men om det var Kristen som rydda denne plassen frå fyrsten av er tvilsamt.  Namnet "Åkylden" er nemnt så tidleg som i 1811.  Kristen og Mari vart ikkje buande der så svært lenge.  Etter 8-9 år fløtte dei ned i Kolstadmyra."

Christen Christensen Bruvold døde på Brandstadflata gård.  Han bodde da hos sin bror Engebret. 

I boka "Nedlagde heimar i Ringebu" står det bl.a dette om gården:

"Engebret Kristensen kjøpte Flata i 1904.  Han var fødd i 1872.  Han var son til Kristen Kristensen Bruvold f 1835 og Rakel Paulsdtr f 1842, g.m. Anna Larsdtr f 1869 i Amrudflaten, Fåvang. Anna døde i 1942.  Engebret var den siste som døydde på Flaten.  Bisettingsdagen var i september 1957.   Kista vart fyrst kjørd med hest og slede nedover den stupbratte gangstigen til bygdavegen.  Derettter vart ho sett på ei høykjerre med jernhjul og kjørd til stupulen ved kyrkja.  Om Engebret er det å fortelja at han var med ved bygginga av Brandstadrua som var ferdig i 1915.  Han dreiv også som slaktar og var nok ein opptatt mann ved nymåne før jul.   Engebrets datter Klara var en flink kokke og var 5 somrar før krigen golkekokke på Guasdal Høgfjellssanatorium, som det heitte den gongen.  Ho var også nytta som kokke i lag rundt om på gardane.
Etter at Engebret døydde, var Klara åleine på Flaten til hausten 1962.  Da selde ho plassen til Klaus Mælum.  Klara bodde i eit hus i Korsstugun til ho flytte til aldersheimen."

Bakkevik er en innerstbolig uner garden (Mengshoel) som ble bygd ca 1900.  Det skal være den gamle smiua som er bygd opp igjen der.  Det fulgte ikke noe jord med til beboerne.  Huset står enda og er bortleid.  Nytt uthus er bygd i seinere år.
Den som bodde her var Martin Mathiasen (sønn av Mathias Andersen og Maria Johannesdtr)  Han ble i 1908 gift med Gunda Olsdatter f 1881 (Revlingen i Ringebu, dtr av Ole Engebretsen Revlingen og Martha Mortensdtr)  Han døde i 1961 og hun i 1971.
Begge arbeidet på Mengshoel og bodde på Bakkevik, og brukte dette som etternavn.  Etter deres død er huset blitt bortleid til forskjellige eller stått tomt.  Det er restaurert, men ikke forandret fra det opprinnelige.
Barn: Signe (f 1924 ? adoptert) gm Leif Lund, gartner.  De har sønnen Kristian. Bosatt på Biri.
(opplysningene er hentet fra Nes Bygdebok)

I Nes bygdebok er dette notert om gården:

Åsen var en husmannsplass under Mengshoel som trolig ble ryddet og bygd på slutten av 1700-tallet.  Den lå øverst oppe i skogen på grensa til faugli.  Her oppe lå også det første teglverket.  Etter at det ble flyttet ned til fjorden, ble husmannsplassen nedlagt.  I 1865 var utsæden her 1/4 tønne bygg, 3/4 tønne blandkorn, 1/16 tønne erter og 2 tønner poteter.  Plassen ble nedlagt før 1875 og jorda er lagt ut til skog.  Vi kjenner til bare en familie som sikkert har bodd her og det var Anders Nilsen og Berte Olsdatter som senere flyttet til Mengshoelverket.

I forbindelse med at teglveket ble flyttet ned til Mjøsa, ble det bygd en stor tømmerbygning hvor det var leilighet til en arbeiderfamlie.  Det var også kvilerom og overnattingsrom for "pendlerne" som arbeidet på verket.  Her kunne det lages mat.  I tillegg inneholdt bygningen potetbu for garden.  Under svalgangen (mot fjorden) ved trappa ble det holdt griser.  I 1854 besto besetningen av 2 sauer.  I 1875 var det ingen husdyr.  Det fulgte ikke jord med til de som bodde her.  Samtidig som denne bygningen ble bygd, ble trolig Åsen nedlagt som husmannsplass.  Etter at bygningen ble revet, ble Verkenstua og Bakkevik bygd litt etter 1900.

I 1875 bodde Anders Nilsen og Berte Olsdatter her og i 1891 hadde sønnen Mathas Andersen tatt over som husmann etter faren.

Det er ikke mye jeg vet om denne gården, men etter litt undersøkelser har funnet ut at gården har Gnr 49 og Bnr 47.  Den ligger i en vei som heter Randstedgeilen, -like nord for Kjønnåsvegen.  Dette er litt oppe i høyden nordvest for Ringebu sentrum.  Dette var trolig en husmannsplass under Nordre Kolstad før i tiden.

Her bodde Eli Amundsdatter når hun ble konfirmert, og begge hennes barn er født her.